Noen ord om meg min slektsgransking!
De som kjenner meg vil nok bli ganske overrasket over mine studier med slektsgransking.
Det kan skyldes at jeg, som en aktiv idrettsjente, samt utdannet innenfor dette feltet, har fra jeg kunne begynne å stabbe å gå ikke klart å sitte stille. 
Vel tidene forandrer seg, noe jeg også har gjordt, men min lidenskap med natur og dyr har ikke forsvunnet
Den jeg har savnet mest i dette arbeidet er min avøde bror, Pål Erling.
Vi visste mye allerede om vårt opphav, men jeg vet du hadde spurt meg: "Søster'n har du funnet ut noe mer?".
Ja, Pål Erling, jeg har funnet mye og jeg vet du hadde vært meg på å lese i bygdebøker, for historie det likte du og tenk å få lese dine egne forfedre sine historier.
Kirkebøker hadde du nok ikke hatt slik tålmodighet med, men for et team vi hadde vært.
Jeg blir nok aldrig ferdig med slektsgranskning, da det tar tid og det stadig dukker opp nye opplysninger.
Gotisk skrift tar tid å tyde og noen ekspert blir jeg visst ikke på dette området, men jeg lærer fremdeles.
En er heldig hvis presten eller klokkeren i distriktet du leter, har en tydelig og fin skrift. Gotisk skrift fra UIB
Online kurs i gotisk skrift finner du her Historisk institutt, UiB/Statsarkivet i Bergen .
Ønsker du å begynne så finner du tilgjengelige folketellinger og kirkebøker på Digitalarkivet.
De fleste av mine forfedre kommer fra Oddernes og Greipstad i Vest-Agder (Sørlandet) og Drøbak Frogn og Ås, samt Sverige.
Tyske forfedre har jeg også i fobindelse med glassblåserslektene og muligens noe nederlandsk også, da navnet L'abard (Labard) dukker opp på begynnelsen av 1700 tallet i Kristiansand by.
Jeg hadde aldrig tenkt på hverken at jeg kunne være av kongelig byrd eller adelsfolk, men sistnevnte ser visst ut til å stemme.
Noen forfedre som har blitt drept har jeg også, deriblandt en ane som har drept en annen, så dette har vært en utrolig spennende reise bakover i tid så langt.
Det er flere personer som jeg har festet meg spesielt til og ja jeg grubler nok en del over hva jeg finner i kirkebøkene.
Noe som har fasinert meg er fornavn som enkelte medlemmer av familien har. Jeg var klar over at de hadde gått i arv, men ikke i så lang tid, som over 200 år.
Kristine og Kristian er gjengangere med forskjellige skrivemåter. Christine, Kristine, Kistine, Christian, Kristian og Povel, Poul, Pål.
Spørsmålet en kan stille seg er, hvor mye er genetisk og sosial arv.
Uansett, din identitet kan være sammensatt av så mangt, men samtidig kanskje våre forfedre ikke var så annerledes, det var bare tiden de levde i, men vi er nok alle et produkt av vår fortid, noe også våre forfedre var.
Når en leser bygdebøker, kirkebøker og skifter, kan du finne mange svar. En person sier ikke så mye, men når du setter de sammen til en familie, så begynner det å bli en historie.
Det blir som å sette sammen et puslespill og brikkene faller på plass. Til slutt får du hele bildet.
En stor takk til brukerne på Digitalarkivet for all deres velvillighet og hjelp når jeg har kommet med forespørsler.
En ekstra takk til Torleif Odland for hans utrettelig og utømmelige innsats når det gjelder mine forfedre fra Vest-Agder.
