web analytics

Sara Gotzen Sandmark – Et hardt liv

eventyrsara

Når en driver med slektsforskning, så hender det, at en kommer over noen sterke historier, som berører en. Slik var det med Sara Sandmark, –  tante til min 3x tippoldefar, Samuel Sandmark Samuelsen fra Drøbak.

Sara Sandmark (1755–1836) var i sin tid en av Eidsvolls vakreste piker.
Hun var på ball og skulle giftes bort til en velbeslått dansk herre da ulykken hendte: En mann som danset halling, traff Sara i ansiktet og knuste nesen hennes.

Det var en alvorlig skade, og da hun omsider kom seg på bena igjen, var nesen borte, forloveden borte og det var også de gamle vennene.

På tross av ulykken ble Sara gift med en fattig men snill husmann, Ole Olsen på Jøndal Østre.

En gammel treskjærer i bygden laget to treneser til henne, en simpel til hverdags og en malt og polert til søndagsbruk. Derfor gikk hun under navnet Sara Trenese.

Sara Sandmark var et makeløst oppkomme av eventyr, både norske og utenlandske, noe hun trolig hadde lært av sin utenlandske mor.

Sara var datter av klokkeren i Eidsvoll, Peder Lefsen Sandmark og Anna Catharina Labard

Når sulten rev som verst for barna, da satte Sara seg ned og fortalte eventyr, så de skulle glemme sulten.

Hennes eldste datter, Lisbeth Marie vokste opp med Saras fargerike fortellinger.

I memoarboken I de lange Nætter fra 1862 beretter Camilla Collett om denne kvinnen som i fattige kår oppdrog sin store barneflokk til dannelse, ærbarhet – og kultur!

Lisbeth Marie var barnepike for Camilla Collett og Henrik Wergeland, som sørget for at ingen glemte hverken historiene eller Sara.
Hun ble også kilde til flere av de fortellinger P.C. Asbjørnsen (1812 – 85) nedskrev fra Eidsvollstraktene.

Sara Treneses skjebne er så dramatisk og gripende at det er verdt å minnes henne.

I bokeserien Folk og hendinger bind 2 av Otto Nordheim,  er det skrevet:

Et av de merkeligste gravkors som har stått på Eidsvoll kirkegård må ha vært trekorset over Sara Sandmark.
Camilla Collett lette alltid etter det når hun gikk på kirkegården under sine besøk på Eidsvoll.

Trekorset hadde en svært egenartig form.
På midten av det var det anbrakt en liten dør, som syntes å lukke for et skap og hadde den pirrende innskrift:

Lok op den Dørr, Se hva hvad der staar,
Lok den igjen, Før du Bort gaar.
Sara Sandmark, født 1760, død 1836.

Helt til vel 1900 skal det ha vært å se, men da gikk det den veien med det som med så mye annet på kirkegården. Det ble kastet over muren og ned i dalen nedenfor.

Kilder:

  1. Wikipedia
  2. 1801-telling for 0237 Ejdsvold
  3. Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 1742-1778
  4. Akershus fylke, Eidsvoll kirkebok, Annen kirkebok nr. 5 (1815-1865)
  5. Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2001 | Nesen i medisinhistorisk lys
  6. Folk og hendinger: Bind 2 : Sara “Trenese” og hennes datter Side 31